
Matfag gir muligheter
- Publisert
- 18. mai 2021
En bedrift som trenger en ansatt med fagbrev i matfag, kan bli nødt til å reise langt på frierføtter. Disse talentene er ettertraktede ressurser til stadig flere typer jobber.
Tekst: Aina Skoland – Foto: Vibeke Glosli
– Arbeidsmarkedet etterspør stadig flere arbeidstakere som er utdannet innen matfag, alt fra kokker i ferskvaredisken, til folk som jobber med ernæring og helse, til produktutvikling og de mer tradisjonelle stillingene i hotell, restaurant og kantine.
Likevel synes jeg ikke at vi ser den samme økningen i tilsig til utdanningen, påpeker Britt Erlandsen Villa. Hun er daglig leder på Asker Produkt, en bedrift i Asker som til enhver tid har lærlinger og lærekandidater på kjøkkenet, og hun har selv fagbrev som kokk.
– Lærekandidater er elever som har en opplæringskontrakt med en lærebedrift, og som går i lære for å få kompetansebevis på en avgrenset del av yrkesfaget før de eventuelt går videre, forklarer hun.

Lærling Emilie Thoen Bodahl sammen med daglig Leder for Asker Produkt, Britt Erlandsen Villa (t.v.), som selv har fagbrev som kokk, og mener det har vært en god plattform også for andre jobber i næringslivet. Regiondirektør i NHO Viken Oslo, Nina Solli (t.h.) er enig i at yrkesfagene gir en god plattform å bygge videre på.
Lille Baker Thoen
En av dem som definitivt har tatt hele utdanningen og vel så det, er 19 år gamle Emilie Thoen Bodahl fra Mjøndalen, som er bakerlærling på Asker Produkt.
– Jeg har bakt hele livet. Morfaren min og hans familie har i alle året drevet Thoen bakeri i Drammen, så jeg har det nok i blodet. Til tross for en sent oppdaget dysleksi, som har skapt noen utfordringer for Thoen Bodahl på skolen, har hun gjennomført de to årene på bakerutdanningen med glans.
Nå baker hun brød, rundstykker og fristende hvetebakst på kjøkkenet til Asker Produkt. Her har man tidligere blant annet funnet landslagsdeltagere i bakekunst ved bakstefjøla. Likevel er hun ofte å finne på kjøkkenet også i fritiden. – Det er alltid jeg som baker til bursdager og sånt, og jeg lagde til og med kakene til min egen konfirmasjon. Innimellom baker jeg også på bestilling fra andre, så familie og venner har begynt å kalle meg «Lille Thoen bakeri», ler hun.
Thoen Bodahl er med andre ord godt på vei mot målet sitt, som er å drive sin egen bakerivirksomhet. – Når jeg er ferdig med fagbrevet som baker, vurderer jeg å begynne i ny læretid som konditor, for å få flere ben å stå på. Men så er drømmen å starte mitt eget, ja.
Velg med hjerte OG hodet
Emilie Thoen Bodahl har med andre ord gjort akkurat som regiondirektør i NHO Viken Oslo, Nina Solli, foreslår.
– Jeg tenker at ungdommen må velge fag med hjertet og med hodet. De må huske på at det de velger er starten på en yrkeskarriere, ikke målet med den. Det finnes mange utdanningsveier etter fagbrev, både flere fagbrev, fagskole og annen høyere utdanning. Dessuten må man bygge ny kompetanse hele livet i fremtidens arbeidsliv.
Det er dokumentert at særlig mødrene har stor påvirkningskraft når ungdommen skal velge retning på videregående skole. I den forbindelse har Solli et råd: – Det er ikke sikkert at vi i den voksne generasjonen kjenner dagens arbeidsmarked og utdanningsmuligheter godt nok. Mye har forandret seg siden vi gikk på skolen. Å velge et yrkesfag stenger ingen dører, det gir tvert imot muligheter.
Når det gjelder fremtiden til matbransjen, ser Solli det samme behovet for flere fagarbeidere som Erlandsen Villa. – Dette er en bransje som skaper stadig mange nye og spennende muligheter. Mat får større og større betydning i forhold til for eksempel markedsføring av destinasjoner i reiselivet. For bakere har det også skjedd mye produktutvikling, bare innenfor brødbaking. Forbrukerne er kresne, og det gjelder å følge med.