Slik skal bondearven føres videre i Asker og Bærum

Kan landbruk og et raskt voksende lokalsamfunn leve hånd-i-hånd? Svaret er ja, sier unge bønder. De har spennende tanker om hvordan næringen og bondearven bringes videre:

SAMSPILLET

På Grorud gård i Lommedalen er det datteren Anniken (27) sin tur til å drive gården videre. Grorud har alltid vært et veldrevent småbruk, men også foreldrene måtte jobbe ved siden av gårdsdriften. Til tross for stort press på arealet har den unge bonden klokketro på fremtiden, men hun er nøktern og vil ile langsomt med å gjennomføre ideer som handler om mer enn stallplass og beite for hester og dyrking av beitegress.

SAMMEN: Bonde Anniken Grorud i Lommedalen vil i fremtiden dyrke jorda i godt samarbeid med folk i nærmiljøet.

Først vil hun en stigmatisert oppfatning av landbruket til livs. Involvering og

TREKKPLASTER: Ikke tvil om at de to små kalvene allerede er blitt barnas favoritter, sier Anniken.

engasjement fra lokalbefolkningen, det er det hun satser på, og prøver nå andelslandbruk som modell for fremtiden.

Saken stod på trykk i Budstikka 15. juni.

OPPLEVELSEN

En kort reise over Vestmarka og Askers kommunegrense er vi på Bergvang gård, det tidligere velkjente gartneriet og hagesenteret som er blitt en viktig og svært populær besøksgård, med et mylder av aktiviteter og eksotiske og spennende dyr. Her finner vi lamaer, alpakkaer, høylandsfe, minikyr, frittgående kalkuner, spelsauer, esler og en påfugl, og ikke minst islandshester og hunder som brukes flittig til turer. Barnehager og skoleklasser er ofte på besøk. I helgene er turfolket gjerne innom den fine gårdsbutikken.

MANGE DYR: På Bergvang finner vi en spennende samling dyr, som både lama, alpakka, hester og ikke minst hunder. De små valpene er høyt verdsatt hos de yngste besøkende.

På Bergvang har Sven Erik Gullbekk og Eileen Strøm bygget opp et eldorado for barn. For det er barna som ligger deres hjerte nærmest. De minste i urbane Asker skal få oppleve «levende dyr» og tidlig i livet få et bevisst forhold til natur og miljø. Gården har også egne opplegg for barn og unge med store utfordringer.

– Et liv med dyr og i pakt med naturen, er terapi, sier det engasjerte paret.

GÅRDSBUTIKK: Hver lørdag og søndag er gårdsbutikken åpen, med lokale produkter, blant annet garn fra egne alpakkaer.

Hele saken om Sven-Erik, Eileen og Bergvang gård stod på trykk i Budstikka lørdag 16. juni.

STORBONDEN

I den andre enden av begrepet landbruk treffer vi gårdbruker Leif Egil Sebjørnsrud (34) på storfegården Mellom Sebjørnsrud i Askerbørskogen. Han har 16 melkekyr i fjøset, og 230 okser av rasen Charolais i en nytt, stort og flott anlegg. Fortsatt er det far Lars, som er storbonden, men han overlater driften av storgården til den rutinerte sønnen i løpet av året.

STORFE: 230 okser av typen Charolais har plass på gården Mellom Sebjørnsrud. Må drive stort for å få lønnsomhet, sier Leif Egil som er klar til ny rolle som storbonde.

– Her dreier alt seg om volum. Stordrift må til for å få lønnsomhet, sier Leif Egil. Og han innrømmer at rasjonell drift kan være en stor utfordring i Asker og Bærum. Selv må han leie innpå 1000 mål rundt om i hele distriktet for å dekke behovet for beite og fôrproduksjon.

– Dessverre er mye av denne jorda langt unna, det er ikke særlig miljøvennlig å kjøre milevis med traktor, ikke når vi har mye jord rett ved oss som eies av Oslo kommune, sier han, med lite skjult antydning om at «det må da gå an å få en avtale». Men som den største oksebonden i bygda liker han å se muligheter og ikke hindringer. Det er liv laga for stordrift med storfe i Asker, sier han med en smule stolthet.

TENKER STORT: Oksene er på plass i en ny, stor driftsbygning på Mellom Sebjørnsrud. Skal han fortsette med melkekyr, og få lønnsomhet, vil han ha opp en tilsvarende bygning ved siden av. I dag er de 16 melkekuene i et gammelt, lite hensiktsmessig fjøs.

Saken om Sven Eriks fremtidsplaner for Mellom Sebjørnsrud stod på trykk i Budstikka torsdag 21. juni.

MERKEVAREN

Tilbake i Bærum. Vi er på Øvre Ringi gård på det vakre Tanumplatået, to mil vest for Oslo. Få gårder i distriktet er mer kjent i det ganske land enn Øvre Ringi. Her har familien Ringi bygget opp et unikt varemerke med sin populære eplesaft. Det er nok ikke noen konkrete planer om tidspunkt for generasjonsskifte, men sønnen Hans Erik er neste generasjon og vel forberedt på nye store oppgaver.

ÆREFRYKT: Hans Erik Ringi (30) føler en viss ærefrykt for å bringe den unike Ringi-arven videre.

Hva han tenker om å bevare og videreutvikle eplesaft som et viktig «brand», kunne du lese om i landbrukskampanjen i Budstikka som ble avsluttet lørdag 23. juni.

Innholdet er levert av L&L Media.