Ingen skam å snu

– Jeg tok studiespesialisering på videregående. Allerede fra start kjente jeg at det skurret litt, men jeg fortsatte, for det var jo en bra plan.

Da jeg begynte på universitetet på Ås for å studere skogfag, innså jeg at jeg ønsket å lære meg et mer konkret fag. Jeg hoppet av og begynte som voksenlærling hos rørlegger Brødrene Brandshaug. Det er snart tre år siden, og jeg har ikke angret en dag siden.

Steinar Bustad (t.v.), daglig leder i Asker Næringsforening, setter pris på at ungdommen velger yrkesfag. Her med Fredrik Freiherr von Malchus og Are Brandshaug, henholdsvis rørleggerlærling og daglig leder, hos Brødrene Brandshaug.

Alternative veier

Voksenlærling er et opplegg for de som allerede har tatt videregående, men som ønsker et yrkesfag. Da går man rett ut i lære hos en bedrift i fire og et halvt år, kombinert med skole en dag i uken.

Brødrene Brandshaug, en liten bedrift i Slemmestad med tre rørleggere, har tatt inn to slike lærlinger, og er fornøyd med det. – Det er klart at det er mye ansvar, men det er så verdt det, sier Are Brandshaug, rørlegger og en av brødrene Brandshaug. – Det er veldig spennende å følge utviklingen til disse unge menneskene fra å knapt vite opp og ned på en skiftenøkkel til å kunne reise ut og gjøre selvstendige oppdrag.

Det krever selvfølgelig av oss at vi er gode læremestere, men vi tenker at det er veldig viktig å slippe lærlingene til i bedriftene. Vi kan ikke glemme at vi selv startet et sted også, understreker han.

Mye kunnskap

Og det er ingen tvil om at det er mye å lære. – Faget er så mye mer enn bare rør, understreker Freiherr von Malchus. – Vi må kunne om vannkvalitet, vannrensing, kjemi, og matte ikke minst.

Jeg bruker masse utregninger i jobbhverdagen. Brandshaug nikker enig. – Faget har utviklet seg voldsomt de siste årene. Det har blitt langt mer teknisk, og behovet for å dokumentere har også bare økt, så det holder ikke å bare vite hvilke rør som skal gå hvor.

Fredrik Freiherr von Malchus tok først studiespesialisering, før han innså at han heller ville bli rørlegger.

Allsidig utdanning

Noe av det som tiltalte Freiherr von Malchus ved rørleggeryrket, var alle mulighetene det åpner for.

– En ting er at man får et yrke som ingen kan ta fra deg. Jeg er bortimot sikret å få en jobb etter fagbrev, og det kan man ikke nødvendigvis si om en fem-årig universitetsutdannelse. I tillegg har jeg alle muligheter til å bygge videre, enten som rørlegger, ingeniører eller andre retninger. Og jeg får lønn under utdanning, så jeg slipper å sitte igjen med et studielån etterpå.

– Og uansett hva man velger å gjøre etter fagbrev, så har man alltid en sikker jobb å falle tilbake på om man trenger, påpeker Brandshaug.

Fredrik Freiherr von Malchus har en praktisk hverdag som rørleggerlærling hos Brødrene Brandshaug.

Fremtidsperspektiv

En som er enig i det herrene Brandshaug og Freiherr von Malchus sier, er Daglig leder i Asker Næringsforening, Steinar Bustad.

Relaterte saker

Serviceyrker i utvikling

På Røyken videregående skole merker de godt at næringslivet er i utvikling. I disse dager runder de av det første året på linjen frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign.

– Vi som samfunn trenger å skjønne at fagutdanning er viktig for vår framtid, og at det gir mange muligheter, nettopp som Freiherr von Malchus sier. Samfunnet vårt er i en rivende utvikling, men vi vil alltid trenge gode håndverkere. Så må også kommune og fylkeskommune sørge for at utdanningen, og utstyret på skolene, holder tritt med utviklingen.

Bustad påpeker også at Freiherr von Malchus ikke er alene om å ha tatt et utdanningsvalg som ikke var fulltreff i praksis. – Jeg tenker at man bør fokusere mer på hvilke evner man ønsker å utvikle, heller enn å prøve å finne ut hvilket yrke man skal ha om 40 år. Der har også foreldrene, og alle vi andre, et stort ansvar.