Når Elisabeth skal finne 70 medarbeidere til den nye barnehagen på Fornebu, ønsker hun å skape et mangfold uten like.
Det kreves 70 medarbeidere for å ta vare på de 300 barna som etter hvert vil gå i barnehagen bak det gamle flyplasstårnet på Fornebu. Blant de 70 vil man åpenbart finne folk i alle aldre, kvinner så vel som menn og fra ulike kulturer. Elisabeth, som er styrer, er dog opptatt av å skape langt mer mangfold enn som så.
”Jeg vil både ha unge energiske mennesker som kan svare til barnas fantasi og utforskertrang, samtidig vil jeg ha mer erfarne personer som kan skape trygghet og varme”.
For Elisabeth er det en forutsetning at det faglige fundamentet ligger i bunn. Med det som forutsetning jakter hun på spennende personlige egenskaper.
”Det hadde vært moro å fått inn et band, for eksempel. De kunne jobbet her på dagtid og hatt barnehagen som øvingslokale på kvelden. Musikk er en viktig del av barnehagedagen. Jeg vil også ha 19-åringen som fungerer som et levende klatrestativ og han som sitter på gulvet med fanget fullt av unger mens de leser en bok. En kunster hadde vært artig også, en som kan stå foran et lerret og smøre og kline utover sammen med en haug med unger. Så trenger jeg noen som kan spikke og snekre fuglekasser. Dessuten hadde en forsker vært artig”.
Elisabeth er opptatt av å bygge en rik kultur i barnehagen, og siden barnehagen er helt ny vil alle kunne være med på å skape denne kulturen.
”Vår kultur skal speile samfunnet vi lever i og dermed skal vi både synge norske folkeviser og danse til afrikanske rytmer. Det blir et herlig sammensurium. Ikke bare vil barna ha mange voksne å spille på, men også de voksne vil finne kolleger de både vil lære av, men også trives sammen med. Det er jo fordelen med å jobbe i en stor barnehage”.
Uavhengig av hvem hun søker, er Elisabeth opptatt av at barna skal få lov til å utvikle og utfolde seg. Tilstedeværelse av voksne er sentralt i alt vi gjør i barnehagen skal barna få lov til å sprenge grenser.
”Vi skal skape trygge rammer for barna, uten å stoppe deres livsutfoldelse. De tåle14r en støyt og lærer en hel del av det. Og er uhellet ute så er det en menneskerett å få plaster”.
Bærum Kommune, Postboks 700, 1304 SANDVIKA, Tlf.: 67 50 40 50
